torsdag 18. mars 2010

Film

  • Kultfilm er en film som er svært interressant for en bestemt krets av mennesker. Dette på grunn av at filmen har spesielle sære kvaliteter. Kultfim er derfor bare likt av de som har stor interesse for filmen.
  • Dogmefilm er en film som legger all fokus på selve handlingen og hvordan filmen er laget I forhold til effekter. Mange mener dogmefilmer er laget av amatører, mens andre mener at filmene er mesterverker. De mest kjente dogmefimene er Festen og Idiotene.
  • Spaggetiwestern er western filmer som tar for seg mijøer og historier fra den amrikanske cowboy- og nybyggermiljøet på 1800-tallet. Filmene er brutale, og fikk derfor problemer med sensuren i mange land.
  • Dokudrama er et realitydrama hvor personene er seg selv, ikke som skuespiller, men utfører dagligdagse ting med et kamera rundt seg som filmer. Eksempel på dokudrama er Charterfeber, Big Brother og Robinson. 

torsdag 4. februar 2010

Poem

Her fist name is Sara
Kind, clever, cute and a writer
Granddaughter of Michael and Kate
Who loves school, to read and her grandparents
Who feels safe, taken care of and special
Who needs a family, a home and parents
Who fears butterflies, sadness and loneliness
Who gives pride to, death and happiness
Who wish to see changes, courage and love
She lives at the farm
Her last name is Mayfair

onsdag 6. januar 2010

Kjenneteikn ved det norske språket idag

Det norske språket er ein del av den germanske språkgruppa og har derfor mykje same trekk med svensk, dansk, tysk, nederlandsk og engelsk. Her i Noreg er vi også eit fleirspråkeleg på grunn av at vi har to offisielle språk; samisk og norsk. På grunn av at vi har 19 fylkar har vi også mykje dialektar. I det siste har også ”kebabnorsken” hatt ein stor innflytelse på språket. Innvandrande tar med seg språket frå heimlandet sitt og overførar ord og uttrykk inn i vårt språk. Dette er spesielt slang uttrykk. Vi har også begynt å låne meir ord frå det engelske språket, det tyske og det nederlandske. 30% av orda i det norske språket er importord. No er vi inn i ein periode kor vi spesielt lånar frå engelsk.

torsdag 12. november 2009

Sumdog Millionair

I think Slumdog Millionair is a movie that you easily fall in love with. You get a very clear picture of how the slum really is and it tells us that so many live in this sircumstances. The movie has mixed the perfexct balance between telling the story through the tv-show "Who wants to be an millionair?" I liked that they first tell the question, then go back and find out how he managed to tell the right answer.

I love that Jamal always finds her where ever she is. I also like that Latika always makes it through the situation. This give us a hope that they will end up together. And they did, so thats make the story so much better, because i love happy endings.

fredag 6. november 2009


”Kanskje for alltid”

 

“Kanskje for alltid” er en novelle fra novellesamlingen “La stå”, som er skrevet av Ingvild H. Rishøi. Den er en av sju i novellesamlingen og ble utgitt i 2007.

 

Kanskje for alltid handler om to barndomsvenner, Maria og Jon. Vi følger dem fra de er seks til 22 år. De har et spesielt forhold og er svært knyttet til hverandre. Jon er litt spesiell og forstår ikke engang hvordan man leker gjemsel. De har en spesiell berghylle hvor de overnatter og hvor de også mistet sin uskyld som 14 åringer. Maria flytter for å studere da hun var atten. Jon lengter etter henne og står å ser på huset der hun en gang bodde. Etter fire års studering drar jenta hjem, og novellen slutter med at de overnatter på den samme berghylla som da de var barn.

 

Temaet i boken er kjærlighet, tilknytting og lengsel. Disse to barna har helt åpenbart et svært spesielt forhold og er veldig glade i hverandre. De trenger hverandre for å fungere og er svært tilknyttet. Jon er åpenbart forelsket i jenta, men hun vil ikke like lett bli tiltrukket av Jon. Lengselen til Jon da Maria flytter er også en del av temaet i novellen. Han blir ikke den samme som før og lengter etter henne.

 

Synsvinkelen i fortellingen er en refererende autoral synsvinkel. Fortelleren ser hva som skjer og historien blir spesielt fortalt fra jenta sin synsvinkel.

Eks: ”Hun hang solsikkeplakaten på veggen. Hun leste pedagogikk og didaktikk i lyset fra en hvit lampe.”

 

 

De to hovedpersonene i boken er Maria og Jon. Maria virker veldig selvstendig og tar seg godt av Jon. Hun trenger kjærlighet og nærhet. Dette får hun ikke hjemmefra og søker det hos Jon. Det virker som Maria ser på Jon som ”engelen” hennes og får henne til å føle seg trygg og ikke alene. Vi får vite at hun ikke har et spesielt nært forhold til sin mor og at hun kanskje ikke er så mye hjemme.

Eks: ”Det var torsdag og hun kom hjem fra skolen. På kjøkkenbordet lå det en lapp, Hei jenta mi, Hilde ble syk, jeg måtte ta ettermiddagsvakta hennes.”

Dette antyder også til at det er bare Maria og moren, og på grunn av dette må hun jobbe mye og Maria blir mye alene. Hun trenger Jon til å fylle dette tomrommet. Dette vises også når moren hennes forteller henne at katten er død, men begynner ikke å gråte. Først når Jon forteller henne det begynner noen tårer å trille. Vi får vite at Jon ikke er helt som han skal og kan ha en sykdom. Dette gjør Maria veldig beskyttende og hjelpende ovenfor Jon. Han kan ikke å leke gjemsel og skjønner ikke mye som foregår. Men han vet en ting, og det er at han er forelsket i Maria. Han har hele tiden vært redd for å si det eller aldri kunnet si det. Men når hun kommer tilbake så sier han at han har tenkt på henne. Hele tiden.

F.eks: ”De var ti år og hun fant ham alltid. Han var enten bak entrédøra eller mellom kåpene i kottet, og hvis de lekte ute: på plankehytta i epletreet.

 

Handlingen skjer på barndomsplassen til barna og svaberget der berghyllen hvor de bruker å overnatte ligger. Vi får vite at det ikke er spesielt kaldt, det er ofte sol og at de overnatter under åpen himmel, som antyder til at det er sommer. Men siden handlinger skjer gjennom mange år, fra de er 6 til 22, er det vanskelig å si. Jon og Maria bor rett red hverandre, bare en hekk med en sprekk skiller dem. Stedet de bor på er ved sjøen og er en typisk sommerplass.

F.eks: ”Han går bak henne på stien, og kveldsola ligger over barnålene. De kommer til havet og hun begynner å gå mot svabergene, øverst på stranda, langs skogkanten der sanden er blandet med jord.”

Handlingen skjer også på hybelen til Maria da hun studerte. Hybelen beskrives som veldig rotete og uorganisert: ”Hun så ned på gulvet, noen ganger parkett, andre ganger tegneseriehefter, fotballsokker, skitne kaffekopper, og en gang: en naken Barbie med det ene beinet vridd opp.”

 

Teksten begynner ”in medias res”, den begynner rett på en handling. Vi får ingen beskrivelse av miljøet, de bare flettes inn når fortelleren forteller hva som skjer. Teksten har en kronologisk rekkefølge og følger barna fra de er 6 til 22 år. Den har ingen klar spenningstopp, men blir formulert på den måten at vi likevel vil følge med på hva som kommer til å skje med disse to barndomsvennene. Teksten slutter veldig åpen med ingen spesiell ending av historien. Du må lese veldig mye imellom linjene. På slutten når de sitter på berget er alt tilbake som det var før.

 

Språket i teksten er veldig enkelt skrevet og det sies ikke for mye. Men det er mye bruk av symboler og metaforer. Dette gjør teksten veldig interessant og spennende å lese. Det gjør også at du prøver i ettertid å se sammenhenger og forstå teksten og hva fortelleren prøver å fortelle. Vi ser klare metaforer på solsikkeplakaten som Maria har med seg når hun ikke er hjemme. Hun ser på Jon som en engel og lyset skinner alltid på han. En solsikke snur blomsten sin alltid mot solen. Solsikken er en metafor for Jon. Når hun våknet opp i mørket etter en drøm skrudde hun på lyset og så på solsikken, og følte seg trygg. Blomstene er som de alltid har vært, det er også Jon.

”Og hun begynte å drømme og våkne i mørket, ør og kald i nakken, å strekke hånden mot lysbryteren på samme måte som sa hun var sju, og sende mørket vekk med lyset, og stirre på plakaten over pulten, de samme gamle blomstene, oransje.”

Det blir også brukt metafor for hvordan Maria ble da hun var bort fra hjemmet. Fortelleren beskriver årene hennes med Pinex Forte og p-piller. Som tyder på at hun hadde ikke hadde det særlig bra og hadde mye tilfeldig sex. Metaforen kommer fram når fortelleren beskriver en naken Barbie som ligger med det ene beinet vridd rett opp på det rotete gulvet.

 

Først syntes jeg fortellingen var litt for rett fram og hadde ingen spesiell spenningstopp, men da jeg etter hvert skjønte språket, så ble novellen mye bedre. Jeg måtte tenke litt for å forstå det og virkelig sette meg inn i teksten, og det likte jeg. Noen handlinger kunne du se på flere måter og du må nok tolke noe av teksten på egen hånd og lage din egen tanke om hva som egentlig skjer. Syntes den hadde gode metaforer. Den kunnet nok hatt en mer eksakt handling, det ble mye gjenfortelling for min del. Men alt i alt synes jeg den var bra skrevet med et godt språk!

tirsdag 3. november 2009

My trip to the Caribbean, South Africa and Australia!

Day 4

 


I took the plane to Australia early in the morning. I was a bit nervous of going to Australia, the thought of being in the country that got the worlds ten most poisonous snakes. 

Five of Australia’s creatures are 

the most lethal in the world. Australia is one of the toughest countries, though it is also one of the most exciting countries. It is the sixth largest country and also the only continent that is just
one country. Despite my nerves I were also extremely happy to finally visit this peace of land. I landed in Sydney, the biggest city and also the capital of Australia. What I first noticed about Sydney was their spectacular harbors, the outdoor lifestyle and all the beautiful natural surroundings. The Opera House was on the top of my “what to do list”. I just had to see one of the most performing arts in the world. The architect for this amazing building is Jørn Utzon and was built in the 19th century. It isn’t just theaters, ballet and musicals, but also offices for big companies.

 

 

After a quick look at the Opera House I hired a scooter and did a round trip of the northern beaches, mainly to Narrabeen and Palm Beach. Here I could find everything, shops, bars and restaurants. Palm Beach is a beautiful beach with parks, sport areas, golf clubs, sailing clubs, and so on. I was walking trough white sand on the beach I bumped into a sign saying that I had to watch out for sharks in the water. I got Goosebumps running on my back. I knew that it was a lot of white sharks here in Australia. They are the most dangerous sharks and can kill you in a second. The sign freaked me out, so I jumped on my scooter and continued my tourism. As I was drove trough the streets I could see people playing cricket, rugby and football in the parks. Cricket is the most popular sport in Sydney in the summer, but over all, Rugby is the most popular sport. 

 

 

By night I was exploring the amazing nightlife of Sydney and enjoying my last day of vacation. I knew that Sydney has an active nightlife and a numerous cafes, bars and clubs. I went to Cockle Bay Wahrf in Darling Harbour. Here I could find a place were they played live indigenous music. The music is dated back more than 60,000 years ago and includes the music of Australian Aborigines. The music of Australia is very influenced by the US and the UK, but this unique type of music is Australia’s pride. They played songs from Jimmy Little, who is an Australian Aborigines musician. I thought of my exciting journey and all the things I had seen, but I was ready to go home. Next morning I took an early flight back home to Norway. 

My trip to the Caribbean, South Africa and Australia!

Day 3

I took the 01.40 flight from Montego Bay to London. It took 13 hours, but because I traveled by night it felt like an hour. I was in London at 1.45am. My flight to South Africa took off at 3pm, so I didn’t have much time at the airport. The plane to South Africa was supposed to take eleven hours. I sat beside another backpacker and the hours weren’t so long. Before I knew it the plane landed in Cape Town, the capital of South Africa. This colorful country got a population of 47.9 million. Here in Cape Town I stayed only for one day, so I had already planned what to do. First I visited Robben Island Museum. From the 17th to the 20th centuries, Robben Island was a prison where people got banished, isolated and imprisoned. It was the Dutch settlers who made this island a prison. Muslims, soldiers, civilians, women, anthi-apartheid activist and the first democratic president, Nelson Mandela, were some of the prisoners on Robben Island. I saw how they lived and what they did to people. 

The

apartheid system in Africa ended in 1990. While the apartheid system worked, they sorted people by they race and the black people had no rights. Nelson Mandela worked against this and accomplished to take it away after his stay in prison.

 


After my visit to Robben Island I went to Rugby union game. Rugby union is one of the most popular sports in South Africa, especially among Afrikaners. The national rugby union team is known as the Springboks. They played on the Newlands stadium that had a capacity 51,900 people. I got goosebumps when I saw that people covered the whole stadium and I have never experienced so much energy and good mood.

 


On my way home from the rugby game I drove to the V&A waterfront, which is a marked were they sold souvenirs. I thought I had to bring something home since I only were

here in Africa for one day. It was over 400 retail outlets and they sold everything from fashion, homeware and curios to jewellery and equipment. I found some carved wooden items; bowls, figures and masks. They are a specialty for Africa, a bit hard do get in my suitcase though. After an exciting walk trough the stores, I was ready to go back to the hotel and get ready for Australia...